Rhodos – Filerimos

Som jeg skrev om i forrige innlegg – mangelen på sol denne sommeren gjorde at fristelsen ble for stor – i begynnelsen av september hoppet vi på et fly som også denne gangen tok oss til Europas mest solsikre øy – Rhodos. Det er ikke alltid man synes det er moro å ha kommet så langt i livet at yrkeskarrieren er slutt, men jammen har det sine fordeler også. Fint å kunne reise utenom verste høysesongen, både med tanke på turisttrengsel og pris.

Denne gangen leide vi bil, jeg skal komme tilbake til det i et eget innlegg. Første utflukt var fem kilometers kjøring fra hotellet i Ialyssos opp til den 267 m høye åsen Filerimos, med fantastisk utsikt i alle retninger. I nord ser vi Ialyssosbukten, mot nordvest er Ialyssos med Tyrkia i bakgrunnen, og mot sørvest ser man flyplassen.

Mellom Filerimoshøyden og byen Ialyssos oppdaget arkeologer i 1876 en gravplass som viser at Rhodos’ eldste organiserte bosetning lå her, 1550-1400 f.Kr. De fleste funnene fra utgravingen finnes i British Museum og Louvre.

Klosteret på Filerimoshøyden har ikke vært i bruk siden andre verdenskrig, da de italienske munkene vendte tilbake til Italia.

Inngang til munkecellene.

Men klosterkirken er i bruk, og er visstnok,  ved siden av Lindos, det mest populære stedet å gifte seg på Rhodos.

Jeg må innrømme – hver gang jeg er inne i en kirke tenner jeg et lys for våre nære og kjære som ikke er med oss lenger. Så også her . . .

Til den vestlige delen av høyden går «Via Dolorosa», veien mot «Golgata» der det er bygd et 16 meter høyt kors. Langs veien er det det små kapell/altere med relieffer fra lidelseshistorien.

Jeg vil absolutt anbefale en tur til Filerimos hvis du er på Rhodos, og vil oppleve mer enn sol og bad! Jeg synes faktisk det var et av ukas høydepunkter for oss. Før vi dro videre avkjølte vi oss med noe kaldt å drikke og kikket litt på en av mange påfugler som lever her oppe.