Nå om dagen er det mange reisebloggere som oppsummerer året som har gått, forteller om eksotiske reiser i året som var, og om kommende drømmeutflukter i året som ligger rett rundt hjørnet. Jeg hopper ikke på den trenden.
For her er livet mer stasjonært enn jeg skulle ønske. Men vet du hva? Jeg har oppdaget at jeg lever midt i mange andre menneskers reisedrøm. Jeg bor i Norges største vintersportssted. Her er det over 6000 hytter, og i høysesongen om vinteren og i påsken er kommunens innbyggertall mangedoblet. Det myldrer av mennesker som storkoser seg i vær og føre som vi som bor her i blant ønsker oss bort fra.
Men visst er det fint her. Starter alltid dagen med en trimtur – uansett vær. Selv snøvær og vind kan ha sin sjarm.
Fjellet badet i sol er et vakkert syn.
Fargerike soloppganger og solnedganger har det vært mange av. Til og med nordlyset har vinket til oss flere ganger i år.
Likevel – ut vil jeg, ut! På storbyturer og til varmere land. Vi får se hva 2017 vil bringe . . .
Vi har nesten 20 mil til nærmeste store flyplass. Men jeg har oppdaget at det faktisk er veldig stor trafikk i luftrommet over oss her i vintereventyret. På morgenturen hører vi ofte flydur i det fjerne. I blant drar jeg fram iPhonen og titter på Flighradar24 for å finne ut hvor de reisende kommer fra og hvor de skal. Veldig mange reiser mellom USA og Asia går over Trysil. Nå i desember har jeg gjort en ny oppdagelse. Har du også trodd at urbane londoneres vinterlige reisedrømmer handler om blått hav og varme, solfylte strender? Det er i så fall bare en del av sannheten. For her har det gått fly på fly i skytteltrafikk fra London til – du gjetter det aldri – til Rovaniemi! Tenk det – det må være drømmen om julenissen!
Ut vil jeg. Ut! 