Kategoriarkiv: Hellas

SOMMERFUGLDALEN

Etter turen opp til Filerimoshøyden satte vi kursen mot Sommerfugldalen (Fjärilsdalen, The Butterfly Valley). Etter å ha inspisert tre store parkeringsplasser fylt til randen av biler, busser og folk, snudde vi og forlot stedet uten en gang å lete etter en plass til vår lille bil. Dagen etter prøvde vi på nytt etter en tidlig frokost, og fikk en helt annen opplevelse, vi svingte inn på parkeringsplassen som bil nummer to.

butterfly_valley_2

Ideelt for fotografering, ingen turister i veien for kameraet, og vi var ikke i veien for andres fotografering. Som alltid i ettertid angret jeg på at jeg ikke drasser rundt på speilrefleksen,  det blir ikke helt det samme å ta bilder med mobilen.

Det var kjølig og behagelig temperatur i den trange dalen, og det er en av grunnene til at sommerfuglene holder til her i tiden mellom juni og september. De parrer seg her, og i september drar de til ulike plasser på øya for å legge egg. I juni er en ny generasjon sommerfugler ferdige, og etter nattlige reiser er de framme i Sommerfugldalen der de tilbringer sommeren.

De sover gjerne om dagen, og trestammer og mosegrodde steiner er dekket av sommerfugler.

butterflies

For spesielt interesserte: Sommerfuglene tilhører arten Callimorpha Quadripunctaria Himalaiensis, fordi de først ble oppdaget på Himalaya. De er ikke så fargerike der de sitter, men når de flyr kommer det oransje fram og gjør dem fargerike og fine.

sommerfugl

Vakkert og fredelig i dalen tidlig på morgenen.

butterfly_valley_1

butterfly_valley_3

Da vi snudde og gikk nedover igjen kanskje tre kvarter senere møtte vi horder av turister, 10 turistbusser hadde allerede parkert i tillegg til massevis av biler. Vil du oppleve fred og ro i Sommerfugldalen og unngå masse fremmede folk på bildene dine – stå opp tidlig!

Rhodos – leie av bil

Ved Rhodosbesøket i september hadde vi bestemt oss for å leie bil i tre dager, og det gjorde vi på den mest bekvemme måten – gjennom bilutleierepresentanten som hver dag var på hotellet noen timer morgen og kveld. Jeg har liten erfaring med leie av bil, men syntes prisen var grei, forsikring og fri kjørelengde var inkludert, så jeg syntes ikke det var bryet verdt å undersøke andre firmaer og sammenligne priser og betingelser. Jeg stilte for sikkerhets skyld noen spørsmål om hva forsikringen dekket. Da jeg nevnte tyveri av bilen, ble utleieren nesten sur – «det snakker vi ikke om, tyveri forekommer ikke på Rhodos». Etter å ha kjørt rundt på øya i tre dager forsto jeg hva han mente. Hvor rømmer du og gjemmer deg med en stjålet bil på en øy i Middelhavet?

Bilen vi leide ga meg virkelig flashback til min første og eneste virkelig store kjærlighet til en bil – Morris Mini’en jeg kjøpte i 1971 – splunkende ny til den nette pris av 17 000 kroner. Dette var riktignok en knøttliten Skoda, men utstyrsmessig var den veldig lik «hundkojan» fra -71: Ratt, tre pedaler, gearstang, speedometer, turteller, bensinmåler, håndbrekk og sigarettenner – that’s it. Det eneste Skodaen hadde i tillegg – takk og lov – var AC.

Vi lo litt av bilen da vi tok den i bruk. Men etter hvert fant vi ut at dette var den helt riktige bilen å kjøre rundt i. Hovedveien på vestkysten er supersmal et par steder der den går gjennom små landsbyer. Da vi kom tilbake til parkeringsplassen etter å ha besøkt Lindos, var vi helt innestengt av andre biler. Takket være bilstørrelsen og den gode sjåføren (ikke meg!) klarte vi med mye strev og møye å lirke oss ut igjen. Vi så hundrevis av leiebiler i løpet av ferien. Mange ulike merker, men nesten alle var av ministørrelse.

Vi kjørte et par av innlandsveiene, og fikk se at Rhodos er mer enn hav og strender.

rhodos_fjell

En rask tur innom Lindos. Vi gikk ikke opp på Akropolis denne gangen, ettersom vi har vært der før.

lindos_september

Lindos er oversvømt av turister, men stikker man inn i sidegatene finner man fred og ro i de trange gatene.

lindos_gate

lindos_kirke

Souvenirbutikker finnes det mange av i hovedgata.

lindos_butikk

Vi unnet oss litt å spise og drikke før vi dro videre. Ikke noe å si på utsikten fra den lille kafeen.

lindos_kafeutsikt

Hver kveld så vi bilutleieren og hans medarbeider som ryddet, støvsuget og vasket utleiebilene som var levert etter en eller flere dagers utleie. Da vi leverte bilnøklene etter tre dager hadde de allerede inspisert bilen «vår», og var helt i ekstase over at den var like fin, ryddig og ren som da vi overtok den tre dager tidligere. Maken hadde de sjelden opplevd. Trodde det var en selvfølge?

Rhodos – Filerimos

Som jeg skrev om i forrige innlegg – mangelen på sol denne sommeren gjorde at fristelsen ble for stor – i begynnelsen av september hoppet vi på et fly som også denne gangen tok oss til Europas mest solsikre øy – Rhodos. Det er ikke alltid man synes det er moro å ha kommet så langt i livet at yrkeskarrieren er slutt, men jammen har det sine fordeler også. Fint å kunne reise utenom verste høysesongen, både med tanke på turisttrengsel og pris.

Denne gangen leide vi bil, jeg skal komme tilbake til det i et eget innlegg. Første utflukt var fem kilometers kjøring fra hotellet i Ialyssos opp til den 267 m høye åsen Filerimos, med fantastisk utsikt i alle retninger. I nord ser vi Ialyssosbukten, mot nordvest er Ialyssos med Tyrkia i bakgrunnen, og mot sørvest ser man flyplassen.

filerimos_utsikt

ixia

pastida

filerimos_flyplass

Mellom Filerimoshøyden og byen Ialyssos oppdaget arkeologer i 1876 en gravplass som viser at Rhodos’ eldste organiserte bosetning lå her, 1550-1400 f.Kr. De fleste funnene fra utgravingen finnes i British Museum og Louvre.

Klosteret på Filerimoshøyden har ikke vært i bruk siden andre verdenskrig, da de italienske munkene vendte tilbake til Italia.

filerimos_kloster

Inngang til munkecellene.

filerimos_celler

Men klosterkirken er i bruk, og er visstnok,  ved siden av Lindos, det mest populære stedet å gifte seg på Rhodos.

filerimos_kirke2

Jeg må innrømme – hver gang jeg er inne i en kirke tenner jeg et lys for våre nære og kjære som ikke er med oss lenger. Så også her . . .

filerimos_kirke

Til den vestlige delen av høyden går «Via Dolorosa», veien mot «Golgata» der det er bygd et 16 meter høyt kors. Langs veien er det det små kapell/altere med relieffer fra lidelseshistorien.

viadolorosa

viadolorosa2

filerimos_kors

Jeg vil absolutt anbefale en tur til Filerimos hvis du er på Rhodos, og vil oppleve mer enn sol og bad! Jeg synes faktisk det var et av ukas høydepunkter for oss. Før vi dro videre avkjølte vi oss med noe kaldt å drikke og kikket litt på en av mange påfugler som lever her oppe.

filerimos_fugl

Rhodos by

Bussturen gikk videre til gamlebyen i Rhodos by. Dette er en av de best bevarte middelalderbyene i Europa, og står på UNESCOs verdensarvliste. Vi valgte å gå litt rundt selv i stedet for å følge guiden rundt, og så ta taxi tilbake til hotellet. Det ble litt for mye på samme dag for de små. Men jeg kommer gjerne tilbake hit, mye interessant å se på og utforske.

rhodos_bymur
Gamlebyen er omgitt av en høy bymur, her sett fra utsiden.

rhodos_bymur3
En av portene i bymuren.

rhodos_4
Mye vakkert å se enten man titter opp –

rhodos_gatestein
– eller ned.

rhodos_gatestein2

rhodos_3

rhodos_by.jpg

rhodos_gate

rhodos_gate2

Sommeren her hjemme har ennå ikke bydd på altfor mye sol og varme, og den ikke altfor impulsive mannen i huset har allerede begynt å snakke om en ny tur sørover i høst. Så kanskje er vi tilbake her om ikke altfor lenge?

Lindos

Årets bikini er flatterende mørkeblå, og noen størrelser større enn på 70-tallet (jfr. forrige innlegg). Det frister ikke lenger å ligge time etter time i solen. Nei, utpå for å se, oppleve og lære!

En tur til Lindos – den hvite byen – sto høyt på ønskalista mi for gjøremål på Rhodosturen, og de andre var helt med på å oppfylle ønsket mitt. Lindos ligger på østsiden av øya, 55 km sør for Rhodos by. Vi valgte å bli med på reiseselskapets busstur.

lindos
Første glimtet av byen fotografert gjennom bussvinduet.

Den dyktige og kunnskapsrike skandinavisktalende guiden anbefalte å ri opp på esel hvis man trodde det ble tungt å ta seg opp til Akropolis til bens, og det passet utmerket for tre- og femåringen, som syntes rideturen var en spennende opplevelse. Mannen og jeg fulgte de trange, bilfrie gatene som slynger seg mellom de hvite, gamle husene, og videre på trapper og stier oppover åsen til vi nådde toppen. Vi var her tidlig på dagen, og det var nok lurt, det sies at det kan være opp til 40 000 turister her i løpet av en dag.

lindos_trapp

esler_2
Foto: Barnas mamma

Guiden kunne med fordel ha begrenset mengden med opplysninger. Sikkert supert for spesielt historieinteresserte, men too much i den stekende varmen for de fleste av oss. Pluss for at han brukte mikrofon og vi øretelefoner, lett å få med seg historieleksjonene. Barnebarna underholdt seg selv og kjedet seg ikke i det hele tatt.

lindos_klatre

lindos_klatre2

Det ble ikke veldig god tid til å utforske området selv. Men noen pauser på nedstigningen for å se på og fotografere den flotte utsikten ble det.

lindos_utsikt2

lindos_utsikt

lindos_oppover

En kort stopp på kafé for nødvendig påfyll av pannekaker og drikke ble det også, før vi entret bussen igjen. Neste gang, hvis vi tar oss en ny tur, kommer vi nok til å leie bil og se oss rundt på egen hånd.

Syden? Aldri i livet!

I min ungdom, langt tilbake i forrige århundre, hørte man ikke et pip om at det var farlig å sole seg. Krem med filter og solfaktorbegrepet var kanskje oppfunnet, men uten internett og TV til å opplyse folkemassene nådde i hvert fall ikke varskoet ut til meg. Hvis man smurte seg inn før solbadet var det med Vaselin, for å sikre seg fin brunfarge ekstra raskt. Med min lyse hud elsket jeg å tilbringe time etter time, dag etter dag i solen for å få fin farge etter den lange vinteren. Gjennom årene ble utallige bikinier innkjøpt, brukt og utslitt. Husker best den brune, lille, lekre, den gule med svarte prikker (eneste gule plagget jeg noensinne har eid), og ikke minst den minimale hvite der overdel og underdel var bundet sammen med en gullfarget metallenke. Fin!
Men reise til varmere strøk og betale masse penger for å nyte sol og badeliv, det kunne ikke ramle meg inn. Heller ikke senere i livet, da økonomien var god, fristet det med solferie i sydligere land.

«Mamma – skal vi være litt impulsive? Sitter her og studerer restplasser på nettet, blir dere med på tur i friuka mi i mai?» Eldstedatteren på tråden, og jeg kjenner at jeg er klar på minuttet. Ikke for solen sin skyld. Men å være en uke sammen med barnebarna på tre og fem er alltid en stor fornøyelse. Forbløffelsen er stor da min bedre halvdel for en gangs skyld er – ja nettopp – impulsiv. 10 minutter senere er reisen i boks. En uke på Rhodos, fly, firestjerners hotell med all inclusive, taxi til og fra flyplassen, alt til den nette sum av 5650 kroner for to personer – det er etter mine begreper tilnærmet gratis. Akkurat samme reise koster 22ooo på det dyreste i høysesongen.

Slik ble det Syden likevel, i første halvdel av mai.

hotell
Utsikt fra balkongen en tidlig morgen.

Vi bodde i Ialyssos, på nordvestkysten, 10 minutters kjøretur fra flyplassen og sju km fra Rhodos by. Stille og fredelig, i hvert fall før det store ferierushet satte inn et par uker senere. Stranden lå to-tre minutters gåtur unna. Rullesteinsstrand, ikke sandstrand, men det gjorde ikke noe ettersom vanntemperaturen uansett ikke var særlig fristende midt i mai. Bassenget passet bedre til bading når man har små barn med – det hadde vi nesten for oss selv så tidlig i sesongen. Men vi var flere turer ned til havet. Femåringen elsket å jakte på fine steiner, og treåringen prøvde gang på gang å kaste stein over til Tyrkia, som skimtes i det fjerne.

stein

strand

En times rundtur med dette toget, som har holdeplass like ved hotellet, var populært for barna. Definitivt ikke den mest behagelige transporten jeg har vært ute for, men en fin måte å få se Ialyssos by på.

tog2

En kveldstur med strandlek varte så lenge at vi fikk med oss en vakker solnedgang før vi vendte tilbake til hotellet.

Solnedgang