Midsommar

Det er Sankthansaften, og mange steder i landet er det snart klart for tenning av bål, som er en utbredt skikk denne dagen i Norge. Det er ikke alle som nøyer seg med en liten brase for pølsegrilling og kaffekoking. I Ålesund satses det på å bygge verdens største bål, 45 meter høyt. NRK har dokumentert forberedelsene til bålet, som skal tennes på lørdag.

Jeg har valgt svensk overskrift på dette innlegget, for bildene er fra en fin midtsommerfeiring vi var med på i Dalarna for tre-fire år siden. Den vakte gode minner fra den tiden barna var små og vi danset rundt majstången i Stadsparken i Jönköping, der barnas farmor og farfar bodde. Nå fikk vi se hvordan stangen ble reist, og ante at her lå det mye arbeid bak. Feiringen var høytidsfull og festlig, og helt ulik sankthansfeiringen i Norge.

midtsommar2På vei til festplassen

midtsommar3
Småjenter i fine folkdrakter bærer kransene som skal festes på stangen.

midtsommar4
Mye forberedelser med å lage bjørkelenkene som skal pynte stanga.

midtsommar5Det er tydeligvis fremdeles noe som heter mannfolkarbeid! – dette var tungt og tok tid.

midtsommar6

Det morsomste å se på var arbeidet med å reise stanga. Et imponerende teamwork! Hvem presterte å stå i kø for å få seg noe å drikke – uten medbrakt kamera – da dette foregikk? At man ikke kan lære seg at kameraet ALLTID skal være med!
Vil du vite mer om majstången kan du lese her.

Ut vil jeg – ut og spise

Ut vil jeg – ut og spise! I dag ble det Anne på landet. En virkelig perle en halvtimes biltur hjemmefra. Den gamle skolen er pusset opp og innredet til kafe og galleri – lyst og innbydende. I varmt sommervær er bord på verandaen med nydelig utsikt over Engersjøen det selvsagte valget. I dag var det innevær, trivelig å sitte der også.

anneinne_org

Maten? Smakfull og fint presentert! Her brukes det mye lokale råvarer: Elg fra Engerdalsskogen, sik fra Engersjøen, selvplukkete tyttebær, og brødet er bakt på stedet. Mannen lovpriste sikburgeren som var hans valg i dag, og min viltgryte var – om ikke så fotogen – veldig god!  Dessverre stort minus for prisen . . .

anne_mat

Vil du bruke færre kroner på å bli mett, anbefales stedets pizza på det varmeste. Finnes i flere varianter. Den med blåmuggost er min favoritt.

Aldri mer trestjerners!

 

Moulin Rouge? Hva har dette bildet å gjøre i et innlegg som handler om valg av hotell? Jo, i Paris hadde vi for noen år siden valgt et trestjerners hotell i Montmartre. Eldste datteren var med, så vi hadde bestilt rom med ekstra seng. Men hvor i all verden var den ekstra senga? Vi oppdaget at den sto opp etter veggen, og hadde gangjern så den kunne slåes ned. Lettet strakte vi oss ut på dobbeltsenga for å slappe av noen minutter før vi skulle ut og legge Paris for våre føtter. Det var da vi fikk øye på noe som liksom ikke hørte hjemme her – på gulvet under vinduet: Fire ekstremt tykke telefonkataloger! Etter litt fundering fant vi ut at de hadde en viktig funksjon: Det var bena til ekstrasenga – to kataloger på hver side under ben-enden av senga.
Datteren sov godt i senga, hun, men vi fikk neste overraskelse da vi skulle spise frokost dagen etter. Den ble inntatt i et knøttlite rom i kjelleretasjen. Husker ikke hvordan maten var, men vi satte den i hvert fall nesten i halsen da vi oppdaget at bak en liten disk sto en av de ansatte og svingte oppvaskbørsten – her var det ingen oppvaskmaskin, nei.
Noen timer senere, vel tilbake fra byturen, møtte vi en gjeng meget  indignerte amerikanere i hotelldøra. «This is not a three star hotel» var den tydelige beskjeden de ropte til resepsjonisten før de toget videre med sine tunge kofferter ut i Paris-kvelden på jakt etter et bedre hotell.
Vi velger aldri de dyreste hotellene når vi bestiller byferie, vi tilbringer så lite tid der. Men en viss standard får det være – og rent. Det var i Paris vi oppdaget at et trestjerners kan være så mangt. Etter Paris går vi for firestjerners!

For det andre er bildet en påminnelse om å utfordre seg selv, strekke seg litt lenger. Siste kvelden, mens mannen hadde slumret inn ved siden av meg i dobbeltsenga, og datteren i telefonkatalogsenga så vidt løftet på øyelokkene da jeg snakket til henne, bestemte jeg meg for å stå opp og gå ut i den sene kvelden, helt alene. Visste at jeg ville angre veldig hvis jeg kom hjem uten bilde av den røde mølla i nattskrud. Ikke det store spranget å gå alene rundt hjørnet og hundre meter opp gata i den folksomme, varme juninatta, men for meg var det en liten seier.
Har du en hotellerfaring å dele?

Ut vil jeg. Ut!

Å finne en slående tittel på en blogg er ikke lett. Denne kom som lyn fra klar himmel da jeg opprettet bloggen i går. Synes den passer utmerket på en blogg som for det meste skal handle om reising. Så får vi håpe at salige Bjørnson tilgir at en strofe  fra et av hans mest kjente dikt blir brukt til noe så trivielt som en blogtittel.

Da jeg var lita var jeg helt overbevist om at på andre siden av fjellet – der lå Amerika. Men utferdstrang og nysgjerrighet på verden der ute, den lot vente på seg. Først i godt voksen alder kom reiselysten snikende. Forsto at Amerika er mer enn en liten vandring gjennom skogen og over toppen på vårt lille fjell. Så mine valg når det gjelder reise er byer i Europa. Elsker kontrasten mellom mitt stille hjørne av verden og det yrende livet i en storby. Du er velkommen til å følge med på reisene jeg har vært på, og forhåpentligvis kommende bybesøk. Kortere turer vil du også kunne lese om etter hvert.